Generell 2020 5 26 | 03:04by FM Andrey Terekhov

Levon Aronian: Armensk superstjerne

Levon Aronian ledet Armenia på forbløffende vis til tre olympiske gullmedaljer og var i mange år den klare verdenstoeren, så hvis vi ikke får se ham spille i en VM-match går han inn i en rekke av fantastiske spillere som Paul Keres som aldri nådde den største scenen. Det er imidlertid fortsatt tid, og uansett hva som skjer fortsetter Levon å lyse opp sjakkverdenen. FM Andrey Terekhov profilerer Armenias ener i den sjuende delen i serien fra #HeritageChess-kampanjen som støttes av Lindores Abbey Heritage Society.



I tilfelle du gikk glipp av det, sjekk ut Levon Aronians glimrende Banter Blitz-sesjon under Rapid Challenge. Han levde opp til ryktet sitt som kongen av litt høflig "trash-talk" samtidig som han fikk spilt litt fantastisk sjakk:  

Tidlig karriere og trenere

Levon Aronian var født i Jerevan, hovedstaden i Armenia, 6. oktober 1982, med jødisk far, Grigory Aronov, og armensk mor, Seda Aronova.

Levon med moren Seda i Venezia| Foto: Crestbook

Jeg har lest mange ulike historier om hvordan Aronian kærte sjakk og hvem som lærte ham det, så jeg ba ham fortelle om hvordan det skjedde:

Hver sommerferie frem til Sovjetuninion ble oppløst og reising ble veldig vanskelig, familien min dro til en liten landsby i Hviterussland kalt Kokhanovo i Tolchin-distriktet i Vitebsk-regionen. Min fars familie kom derfra. Søsteren min Lilit, som er 6,5 år eldre enn meg, var 15 på den tiden. Jeg plaget enn og bønnfalt henne om å la meg leke med vennene hennes. Hun ble veldig irritert og bestemte seg for å få meg interessert i noe som ville føre til at hun ble latt i fred. Siden jeg allerede elsket dam, var sjakk en naturlig oppgradering. Det var sommeren 1991, så jeg var nesten ni år gammel.

Nå til dags er det relativt sent å begynne med sjakk som niåring, men Aronian kompenserte raskt for den trege starten. Fra sine første dager med sjakken, var han heldig som fikk muligheten til å lære fra sterke spillere:

Etter at vi kom tilbake fra Hviterussland, var jeg allerede besatt av sjakk. Jeg spurte foreldrene mine hvor jeg kan spille og lære det bedre, og de tok meg med til Pionerenes hus (det var fortsatt før Sovjets fall!). Min første trener var Lyudmila Finaryova, som var en amatør og en veldig aktiv kvinne. Hun var av jødisk opprinnelse, og siden jeg er halvt jødisk likte hun meg. Datteren hennes hadde en venn som flyttet fra Baku forfølgelsen og var en veldig god spiller. Navnet hans var Melikset Khachiyan. Kort tid etter, fortalte hun foreldrene mine at siden jeg var veldig talentfull ville hun at jeg skulle fortsette å studere sammen med han. Så jeg forlot Pionerenes hus og flyttet til en sjakklubb hvot Melik var deltidstrener.

Etter Sovjets fall, var det fullt kaos i landet. Privatisering gjorde at mange flyktninger fra Baku ikke hadde noe sted å være (alle internatene var eid av tidligere tjenestemenn fra sovjetiske myndigheter og folk som var smart nok til å skaffe seg papirer). Foreldrene mine foreslo at Melikset skulle bli hos oss og til gjengjeld ville han trene meg. Han ble som en eldre bror for meg. Vi jobbet sammen fra slutten av 1991 til slutten av 1998..

Det var noen veldig vellykkede år for meg - å ha en så god spiller som trener bidro veldig til at jeg gjorde fremgang. En gang i 1997 klarte vi å kjøpe en leilighet til han. Han hadde stor suksess som spiller selv, så vi skiltes sakte til slutt.

La oss legge til et par ting om Melikset Khachiyan. Han vokste opp i Baku (Aserbajdsjan) og som tenåring lærte han av to av Kasparovs trenere, Alexander Nikitin og Alexander Shakarov. Som Levon nevnte, flyktet Khachiyan fra Baku til Jerevan etter Sovjets fall for å unngå etnisk vold. Senere emigrerte Khachiyan igjen, denne gangen til USA hvor han ble stormester i 2006.

Levon mener masseutvandringen av armenere fra Baku spilte en stor rolle for utviklingen av armensk sjakk på 1990-tallet:

Jeg mener sjakken vår på 90-tallet ble mye sterkere. Trenerne som flyktet fra Aserbajdsjan under årene med krig hadde mye kunnskap siden Baku var mer internasjonal enn Jerevan.

Når du ser på de beste armenske spillerne fra min generasjon, eller de som var litt eldre, de fleste hadde kunnskap enten fra de som trente med Oleg Dementiev (treneren til Arshak Petrosian, Vladimir Akopian og mange flere) eller fra Baku-avdelingen.

Unge Levon Aronian gjorde veldig raskt fremskritt. I 1994 vant han VM under 12, foran en rekke fremtidige stormestere som Étienne Bacrot, Ruslan Ponomariov, Francisco Vallejo Pons, og Alexander Grischuk.

Noen få år senere, da Khachiyan dro videre, jobbet Levon Aronian med flere innflytelsesrike trenere:

Jeg jobbet litt med en utmerket juniortrener, Arsen Yegiazarian (nok en viktig brikke for sjakken vår), men siden jeg allerede har avansert for langt i sjakkforståelsen, gikk jeg videre til Arshak Petrosian. Vi jobbet ikke så lenge, rundt et halvår, men innflytelsen han hadde på meg var veldig stor. Jeg er av romantisk herkomst (Alekhine – Tal – Kasparov) og i Arshak Petrosian møtte jeg en som var veldig posisjonell. Vi jobbet fra og til, og jeg fikk råd fra Arshak i mange år fremover.

Etter at jeg ble stormester, den viktigste personen i mitt sjakkliv har vært Gabriel Sargissian. Vi hadde mange samlinger sammen og minst 80% av mitt sjakk-DNA kommer fra Gabi. Det meste av min åpningskunnskap, min smak av sjakk kommer fra årene jeg jobbet med han.

Levon Aronian, Arianne Caoili og Gabriel Sargissian ved Lake Sevan i Armenia | Foto: Crestbook 

Ved midten av 1990-tallet var det ikke lenger noen tvil om Aronians voldsomme potensiale. Faktisk ble Aronian i senere år ble kritisert for å være for talentfull, med implikasjonen at han utviklet seg basert på talent alene. I 2011 beskrev stormester Sergey Shipov Aronian som et “djevelsk talentfull dovendyr”. Det ble sagt noe spøkefullt, men Aronian spilte gledelig med. Da han ble spurt om sammenligningen, svarte Aronian at det “virket bedre enn en djevelsk hardt-arbeidende middelmådig type”.

I 2000 ble Aronian stormester, men det tok tid før han nådde verdenseliten. Aronian husker at en av barrierene var de store kostnadene ved å reise til europeiske turneringer fra Armenia. For å løse problemet, flyttet Aronian fra Jerevan til Berlin i 2001 og byttet til og med til å representere Tyskland i en periode, men det varte mindre enn et år. I dag er Aronian en verdensborger som konstant reiser rundt og snakker flere språk flytende, inkludert armensk, russisk, engelsk og tysk.

I 2002 vant han Junior-VM og senere det året også Det åpne armenske mesterskapet (faktisk den eneste gangen Aronian vant en nasjonal tittel!).

Toppspiller

Aronian brøt inn blant topp ti i 2005 og har forblitt i toppen siden, aldri lavere enn nummer 16 på verdensrankingen. I mange år, fra november 2010 til september 2014, var Aronian enten nummer 2 eller 3 i verden. I mars 2014 nådde han en personlig bestenotering på 2830, den fjerde høyeste ratingen som noen gang er oppnådd, kun slått av Kasparov, Carlsen og Caruana.

Aronian har vunnet en rekke turneringer og under finner du noen av hans viktigste seire. Listen er åpenbart ufullstendig, men det gir deg et innblikk i de viktigste turneringene Aronian har vunnet de siste 15 årene:  

  • 2005 – vant World Cup i Khanty-Mansiysk uten å tape et eneste parti
  • 2006 – vant Linares-turneringen
  • 2007, 2008, 2012, 2014 – fire seire i Wijk aan Zee (delt i 2007 og 2008)
  • 2013 – vant Alekhins minneturnering i Moskva og Grand Slam Chess Masters i Bilbao
  • 2015 – vant Sinquefield Cup i St. Louis (ett poeng foran Carlsen, Giri, Vachier-Lagrave og Nakamura)
  • 2017 – vant GRENKE Chess Classic i Karlsruhe/Baden-Baden (foran Carlsen og Caruana), Norway Chess i Stavanger (et poeng foran Carlsen, Kramnik og Karjakin), og World Cup i Tbilisi
  • 2018 – vant Gibraltar Masters og Sinquefield Cup i Saint Louis (delt med Carlsen og Caruana)

Aronian har dessuten ledet landet sitt til utrolige tre gullmedaljer i Sjakk-OL (i 2006, 2008 og 2012), noe som har gjort at Aronian er blitt en nasjonal helt i Armenia. I 2005 ble han kåret til nasjonal sportsmann, i 2009 fikk han en ærestittel innen sport og i 2012 ble han tiltelt St. Mesrop Mashtots-ordenen (mannen bak det armenske alfabetet).

På toppen av disse prestasjonene, har Aronian vunnet VM i Fischer-Random (2005 og 2007), hurtigsjakk (2009), og lynsjakk (2010).

Levon Aronian at the 2019 Gibraltar Masters | photo: Niki Riga

Til dags dato har Aronian vunnet de fleste titlene det er å vinne, med unntak av det klassiske verdensmesterskapet. Av en eller annen grunn har de største skuffelsene i Aronians karriere alltid kommet i Kandidatturneringene, noe som har stoppet ham fra å kvalifisere seg til en VM-match. Av den grunn kan han sammenlignes med en annen stor spiller i historien, nemlig Paul Keres..

Det er ikke det at Aronian ikke har forsøkt, for han er den eneste som har spilt i seks strake Kandidatturneringer i moderne tid, helt fra Elista i 2007 til Berlin i 2018, men han klarte ganske enkelt ikke å holde følge i disse turneringene. Det nærmeste Aronian kom en VM-match, var i London i 2013, hvor han delte første plass med Carlsen etter første halvdel av turneringen. Men i den andre halvdelen tapte Aronian tre partier og avsluttet et halvt poeng bak Carlsen og Kramnik. 

De som har troen på Levons talent, nekter å tro at skipet har gått, men etter å ha misset plassen i Kandidatturneringen i 2020, og med så mye usikkerhet i verden knyttet til coronaviruset, det er ikke en gang klart om den nåværende syklusen avsluttes. Slik ting ser ut kan Aronian bli 40 år før neste Kandidatturnering kommer i gang.

I denne turneringen er Aronian den “eldre statsmann” i en alder av 37. I et intervju med “Chess Life” i 2017 delte Aronian sine synspunkter på forskjellene mellom de ulike generasjonene i sjakk:

...generasjonen som var født på 1980-tallet var trolig den nest svakeste generasjonen, bak 1950-generasjonen. 70-tallet var overlegent, og deretter 90-tallet.

Min generasjon, født på 1980-tallet, er mer eller mindre kun meg selv i tillegg til Grischuk, Nakamura og Mamedyarov – 90- og 70-tallet har langt flere spillere på elitenivået... Min generasjon var av en eller annen grunn ikke veldig ambisiøs, men veldig talentfull... Det føles selvsagt veldig bra å være en av de beste spillerne i det tiåret.

Det er ikke bare legendene født på 70-tallet – Kramnik og Anand – som gjør at jeg føler meg ung; de unge gutta gir meg håp. Jeg spiller mot dem og ser ting jeg kan gjøre bedre, så det gjør at jeg føler meg yngre enn dem!


Kunsten å bløffe

Levon Aronian har spilte mange vakre partier i karrieren. Han er en farlig angpresspiller og han tillater seg noen gang å bløffe motstanderen. Det følgende partiet er et glimrende eksempel på det:

Aronian – Grischuk
Sinquefield Cup, Saint Louis 2018


Svart har etablert en sterk blokade på de hvite feltene. Stillingen er omtrent lik, men Aronian endrer på dramatisk vis balansen med et kvalitetsoffer som Fabiano Caruana beskrev som et “gangstertrekk”. Objektivt sett er det ukorrekt, men det er lettere å bevise det i analyser enn i et praktisk parti, spesielt siden Grischuk nærmet seg tidsnød.

18.Txf7!? 

18...Kxf7 19.Tf1+ Lf5! 20.g4 g6 21.Dc1 Kg7?

Computeren peker på at 21...Te6! 22.Dh6 Kg8 og hvit har ikke nok kompenasjon.

22.gxf5 gxf5 23.Lxe4 fxe4 24.Df4 h6 25.Dc7+ Kh8?!

Sterkere var det kontraintuitive 25...Kg6!
Etter teksttrekket klarer hvit å få kongen ut av fare ved å hjemme den i .... sentrum!

26.Ld6 Tg8+ 27.Kf2! Tg6 28.Le5+ Kg8 29.Ke3!

Trenden er snudd og det er nå svarts konge som er i trøbbel. Svart kan fortsatt klare å holde balansen med presist spill, men slik gikk det ikke:

29...Td8? 30.De7!


Et trekk som fullstendig lammer svart: 30...Dd7 31.Tf8+, eller 30...Tc8 31.Tf6! Txf6 32.Dxf6, som truer matt på g7. c7-feltet er ikke tilgjengelig for tårnet og etter 32...Dd7 33.Dg6+ Kf8 34.Ld6+ vinner hvit dronningen.

Svart er nesten i trekktvang. Etter 30...b5 31.h4 a5 32.h5 Tg5 33.Tf6 Txe5 34.Tg6+ ga svart opp.

Ved siden av sjakk

Levon Aronian har en sprudlende, positiv personlighet. Han er også kjent for å være en mann av renessansen, en som er interessert i absolutt alt og opptatt av mange sofistikerte tema.

La oss ta musikk som et eksempel. I ett intervju beskrev Levon sine favorittmusikere innen jazz i detaljer og sammenlignet dem dessuten med de største sjakkspillerne:

Vasily Smyslov kunne gjerne blitt representert ved Grant Green.  Harmonisk spill og vakker teknikk. Jeg forbinder Tigran Petrosian med Warne Marsh. En unik spillestil som virket forsiktig og kjedelig, men i realiteten er dyp og utspekulert.

Hvis du ikke er inne i jazzen, så er du velkommen til å sammenligne dine favorittsymfonier med de topp 5 som Aronian delte på Twitter:

Og hvis ikke klassisk musikk er noe for deg heller, hva med en topp 5 rockealbumer?

Hovedbudskapet? Hvis du leter etter noen som kan bidra med en interessant diskusjon, så virker Aronian som et godt kort.

Det tragiske tapet

Det er vanskelig å finne ord til dette tragiske kapittelet.

Levon Aronian og Arianne Caoili var som skapt for hverandre. Arianne var en kvinne med mange talenter som hevdet seg i alt hun stilte opp i. Hun spilte i sju sjakkolympiader, studerte seg til en grad i økonomi, spilte inn et musikkalbum, strålte i Skal vi danse...

...grunnla sitt eget konsulentselskap, startet sin egen avis i Jerevan og samlet inn penger til armenske skoler ved å sykle 2000 kilometer gjennom flere land i 20 dager.

Levon og Arianne giftet seg i 2017 i en seremoni holdt i en kirke fra det 13. århundret, med den armenske presidenten blant gjestene. Hvert bilde av dette vakre paret strålte lykke. 

I mars i år kom den forferdelige nyheten fra Armenia om at Arianne ble utsatt for en tragisk bilulykke og døde av skadene på sykehuset to uker etter.

Smerten og sorgen Levon går gjennom må være utålelig. Vi kan bare håpe at sjakken lindrer det litt, om det bare er for en periode. Det er ingen i verden som trenger det mer enn Levon Aronian akkurat nå ...

FM Andrey Terekhov

Andrey Terekhov (@ddtru) grew up in Russia, lived in many countries and currently resides in Singapore. His best results at the board are victories at the Munich Open (2008), Nabokov Memorial in Kiev (2012) and shared 2nd place at the Washington Open (2018). He is the author of the Two Knights Defense course on Chessable. For the past few years Andrey has been writing a book about Vasily Smyslov, with publication planned for late 2020.


Hvordan kom du inn i sjakken? Del dine erfaringer i kommentarfeltet og ved å bruke hashtag #HeritageChess!

Se også:


Sorter etter Dato synkende Dato synkende Dato stigende Mest likt Motta oppdateringer

Kommentarer 0

Gjest
Guest 9887983116
 
Bli med i chess24
  • Gratis, hurtig & enkelt

  • Vær den første til å kommentere!

Registrer
eller

Kom i gang nå ved å opprette din konto helt gratis!

By clicking ‘Register’ you agree to our Terms and conditions and confirm you have read our Personvernvilkår, including the section on the use of informasjonskapsler.

Glemt passordet ditt? Vi sender deg en lenke så du kan tilbakestille det!

Etter at du har fylt ut dette skjemaet, sender vi deg en e-post med en lenke så du kan tilbakestille passordet ditt. Hvis du fortsatt ikke har fått tilgang til kontoen, vennligst kontakt vår kundeservice.

Hvilke funksjoner kunne du tenke deg å aktivere?

We respect your privacy and data protection guidelines. Some components of our site require cookies or local storage that handles personal information.

Vis innstillinger

Hide Options